Her er skissert noen problemstillinger og råd i forhold til en ganske vanlig sykkeltur, en tenkt tur på norske fjellveier, størrelsesorden 40-60 km. Enten det er snakk om bit av Rallarveien i mer enn 1300 meters høyde eller ”lavfjellssykling” ved Røros i 6-700 meters høyde vil man møte mange av de samme utfordringene når det gjelder tema som utstyr, komfort, bekledning og det å finne fram.
Sykkelen
Den ideelle sykkel for tursykling på en kombinasjon av asfalt og diverse grusveier er nok en terrengsykkel av normalt god kvalitet, med stiv gaffel og dekk med småknastret lett-trillende mønster. Det er solide slitesterke sykler med velfungerende gir og bremser, som bør trille mer enn bra nok til vanlig turbruk.
Alternativet for de som vet de skal sykle kun på asfalt eller god grusvei kan være en hybridsykkel med mellombrede dekk (35-38 millimeter). Denne triller raskere, men er mer følsom for ujevnheter i veien.
Oversikt over sykkeltyper finner du her.
Sykkelutstyr
I motsetning til rittsyklingens krav om lav vekt og høyest mulig fart handler tursykling mye om å kunne sitte komfortabelt over lang tid, rett og slett nyte turen. Noen ganske rimelige endringer eller ekstrautstyr som bidra til dette er følgende:
- En kortere/brattere stem vil gi en mer oppreist og behagelig sittestilling, mindre belastning på hender/armer/nakke.
- Lange bar-ends (klatregrep) ytterst på styret kan øke komforten ytterligere. Har du grepene montert tilnærmet loddrett får du en enda mer oppreist sittestilling.
- Riktig sete. De fleste terrengsykler kommer med ”tøffe” seter som er lette, men ikke spesielt komfortable. Det kan absolutt være verdt å gå innom en seriøs sykkelforhandler for å se etter etter et mer komfort-orientret sete.
- Bagasjebærer på styre. Mengden bagasje du trenger på en dagstur er begrenset. En liten sekk med maks 2,5 kilo + en styremontert frontveske bør holde for de fleste. Styreveska har flere fordeler; ting er veldig lett tilgjengelig, du kan ha kartet synlig foran deg, og den fjerner også vekt fra ryggen. Velg en veske som er vanntett, og som har kartmappeholder. Pocketkamera, mobiltelefon, hansker/votter, solbriller og en tynn skalljakke er ting som kan være kjekt å ha her. I sekken kan du forslagsvis ha lappesaker, ekstra slange, pumpe, vanntett bukse og en solid matpakke.
- To drikkeflaskeholdere. Man skal ikke behøve å kjenne seg tørst på turen. De fleste sykkelrammer har feste for to drikkeflaskeholdere. Med to drikkeflasker på 0,7 liter kan du sykle flere timer uten å måtte stanse for påfyll.
- Støtdemper – er det nødvendig? Stadig flere sykler kommer med støtdempergaffel, men de fleste tursyklister har strengt tatt ikke behov for en slik gaffel. Den er fordyrende, den øker vekten på sykkelen, og gir et økt vedlikeholdsbehov. Med mindre du legger turen til lengre parti med svært dårlige veier vil en du kunne klare deg bra med en sykkel med stiv gaffel i kombinasjon med alminnelige offroad-dekk.
- Reparasjoner/basisverktøy
Før en legger ut på tur bør en kunne noen grunnleggende ting om sykkelen som smøring av kjede og gir, kontrollering av viktige bolter/skruer og enkel justering av gir og bremser.
Det man sannsynligvis får mest bruk for er likevel skifting/lapping av slange. Et lite multivertøy, dekkspaker, lappesaker og pumpe bør være med på alle turer. Tar du med en ekstra slange, slipper du å bruke tid på selve lappingen.
Komfort
Det finnes utstyr og detaljer, opprinnelig hentet fra konkurransesykling, som øker komforten og som også tursyklister vil ha stor glede av. I første omgang gjelder dette sykkelbukser, sykkelhansker og sykkelbriller.
Sykkelbuksene gjør at man sitter mye mer behagelig på seter, og kan blant annet derfor bidra til at man kan få lenger dagsetapper.
Hanskene tar av litt vibrasjoner og vil dessuten beskyttete håndflaten mot skrubbsår ved et eventuelt fall.
Sykkelbriller beskytter både mot sol, grus, støv, kraftig vind og insekter.
På føttene bør du velge noen sko som er behagelige, men som også har en halvstiv såle. En tynn myk såle vil etter en stund bli ubehagelig mot pedalene. En sko som tåler litt regn og vann er også veldig kjekt å ha.
Dekktrykk – viktig!
Riktig dekktrykk er en vesentlig, men ofte oversett faktor for både hastighet og komfort på sykkel. På siden av dekket vil du finne anbefalt dekktrykk, typisk sone er 35 til 65 pund på et vanlig terrengsykkeldekk.
Til sykling på en vanlig grusvei med litt varierende kvalitet er trykk 40 psi et godt utgangspunkt for en syklist med vanlig vekt. Ved dette trykket vil man trille bra, men samtidig er ikke dekket knallhardt og vil gi en viss støtdemping/komfort på ujevne partier.
Er syklisten over 90 kilo, alternativ har tung oppakning, kan man prøve med et litt høyere trykk, for eksempel 45 psi.
Det finnes både håndpumper og gulvpumper med innebygget trykkmåler som gjør det lett å få inn ønsket trykk.
Bekledning
Tursykling i Norge om sommeren kan innebære utfrodringer i alt fra glødende sol i tredve graders varme, til sludd og iskald kuling. Det er viktig å kunne beskytte seg både mot solforbrenning og fukt og nedkjøling. I dag er det mulig å få kjøpt funksjonelle, komfortable og ikke minst svært lette friluftplagg som egner seg veldig bra til tursykling.
Et sett med vanntette skallplagg gir trygghet og bør være med på alle fjellturer. Det er kurant å få tak i bukse og jakke som til sammen veier kun en halvkilo og er så små at de får plass i for eksempel baklommene på en sykkeltrøye. Det kan også være en ide å ha et med par skoovertrekk i tilfelle ruskevær, da varme og tørre føtter er et meget stort pluss på trivselsiden.
En tynn langermet ulltrøye er et behagelig og utmerket innerplagg for tursykling og vil ikke lukte før etter flere dagers bruk. På en kjølig dag vil en tynn fleecegenser være et bra reserveplagg for bruk ved rast, etc.
Kart
Uansett hvor du skal – skaff deg gode kart! Som planleggingsverktøy er for eksempel Cappelens veituristkart i målestokk 1:325 000 veldig anvendelige. Her finner du ikke bare en oversikt over veinett og mange avstander, men også blant annet diverse overnattingssteder, jernbanestasjoner, fergeruter og tunneler.
Under turen trenger man mer detaljerte kart, turkartene i målestokk 1:50 000 og 1: 100 000 er kanskje de beste. Her vil du finne flere småveier og landskapsdetaljer inntegnet, foruten at høydekurvene gjør det lett å se om det er flatt eller bakkete landskap. Dessuten har nyere turkart mange nyttige symboler som viser blant annet toaletter, badeplasser, DNT-hytter, fiskeplasser, gapahuker, kafeteriaer og matforretninger.
Aktuelle turkart i den syklistvennlige målestokken 1:100 000 finnes blant annet for Mjøsa-Randsfjorden, Sylane, Femunden Dovrefjell, Rondane, Jotunheimen, Trollheimen og Lofoten.
Dessuten har flere turist-destinasjoner i fjellet på østlandet har de senere årene fått laget egne sykkelkart med inntegnede sykkelruter.